Demokratiet: Et Sirkus

Hver gang det er valg går vi en usikker fremtid i møte. Men det som er sikkert er at Sirkuset alltid er punktlig.

Som aktører tar representantene nesene ned fra skyene og for engangsskyld later som de hører hva vi sier, later som de bryr seg og verst av alt later som de kan gjøre en forskjell. For demokratiet. Vi alle må stå sammen i demokratiet.

Mens politikerne skitkaster hva de andre partiene ikke gjør eller gjør dårlig, så reflekterer folket oppførselen og slenger skit om hverandres meninger, selv om frie meninger skal være lov (så lenge den er rød eller blå, angengig av hvor man står), slenger skit om de som ikke bruker stemmeretten, det er jo viktigst av alt at man stemmer (så lenge det er AP eller H, for de andre har ikke sjans til å vinne likevel), og tror høyt og hellig at ja nå, nå skal det bli endring. Demokratiet sørger jo for det.

Jeg er nå av den oppfatning – og det er min oppfatning – at de som ikke bruker stemmen sin, de som ikke bare ser to parti å velge mellom, og de som stemmer blankt er de som virkelig ser sannheten om vårt Demokrati.

At løftene er tomme løfter.

At det et ikke hva folket vil, når et parti med flest stemmer vinner, selv om alle andre parti samlet viser at flertallet av folket ønsker noe annet (For ikke å nevne utjevningsmandater og annet rot (electoral votes i America) som overgår folkets røst).

At demokratiet fungerer ikke når flertallet stemmer i mot kommunesammenslåing, stenging av lokalsykehus og barneavdeling for økonomiske grunner (selv om forhandlingene i seg selv har kostet svimlende million beløp som kunne blitt brukt på drift og opprustning sykehus til alle lokaler), osv., men så utfører politikerne handlingene likevel (Konger og tsarser har jo blitt hengt for mindre – men nei, vi har jo demokrati).

At fire år med ny regjering som skiftes på utløpsdato ikke bygger et velfungerende samfunn som skal bestå.

At klovnen som ender på toppen bruker som regel mesteparten av sin tid på å rive ned hva personen før har oppnådd og starter nye prosjekter som igjen blir revet ned av personen etter.

Stakkars politikerne virker så lei av sitt eget sirkus at de har måttet fokusere internt, ved å bygge kostbare parkeringsplasser til stortinget istedet for å pusse opp pensjonat og forbedre livskvaliteten for de eldre som har grått, svettet og blødd for landet hele sitt liv (mens kriminelle fengselsfugler blir oppvartet som kongelige i forhold). De kan vente selvfølgelig, politikerne sine biler må stå fint og trygt.

Og la oss nå ikke glemme at den beste måten å løse den uansvarlige pengehåndteringen på er å lage kutt i støtte til de syke og uføre som så vidt klarer å leve et verdi liv, mens politikerne sitter på topp og sliter med å bestemme seg om de skal ha stor eller liten yatch; eller så vil de skattelegge befolkningen MER. Etter regninger går jeg i null hver måned selv med 4 deltids jobber (skal starte to til). Jeg har ikke råd til å bli skattet MER. Jeg vil leve.

Jeg vil at et ekte demokrati skal leve.

Men for at det skal skje må det skje en endring.

I år stemte jeg i midten for å tulle litt i systemet, for å desperat prøve å endre valget mellom to onde og utjevne slagmarken litt.

Men mest av alt ønsker jeg en total endring i det politiske systemet. Det er nok et barns drøm (men det er mye sannhet i et barns drømmer), men jeg ønsker meg et system hvor partiene ikke har så mange saker at de ikke klarer å holde styr på dem. Jeg ønsker et parti som står for utdanning, et parti for helse, et parti for miljø, et parti for arbeid, osv. Jeg ønsker at ved valg skal man stemme for den kandidaten som helhjertet jobber for saken; at alle kandidatene fra hvert parti får en plass ved bordet og rådfører overhodet. Om dette er kongen eller statsminister, I don’t really care, men han eller hun må iallefall ha tilbragt hele sitt liv i politikken, være opplært i historie og videre nødvendig utdanning for å unngå en situasjon som America sitter i nå. Og denne personen skal holde posisjonen over mange år, men folket må også ha en demokratisk mulighet til å avskaffe denne personen om han/hun ikke oppfyller sine plikter.

Vikigste ønsket av alt er et utopia, hvor menneskeverd, likestilling, kjærlighet og aksept er øverst. Jeg ønsker et samfunn der det ikke er penger og griskhet som styrer, og at ingen lover eller søknader om for eks. bedrift utflytting til andre land blir godkjent om det går utover våre neste, våre brødre og søstre, noen sin familie’s rett til et verdig liv. Det er det et velferdssamfunn, verdens rikeste land, ville betydd for meg. Slik har vi det faktisk ikke nå og da kan man bare glemme å skryte om alt annet for alt annet for det blir så ubetydelig i forhold. Så usmakelig. Så feigt.

Som sagt er det et barns drøm, og en endring er nok helst bare oppnåelig om flertallet stemte blankt for å tvinge den frem, men det er fortsatt min drøm. Vi har flere muligheter. En gang fantes ikke dagens politiske system heller. Vi har flere valg, selv om det er blankt, det må ikke “Demokratiet” glemme.

Jeg har ingen tillit til sirkuset.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s